The ships “Beta” and “Musca” brought 600 plantation “slaves” from Scandinavia to Hawaii !

My friend Helge Vedde told me about a large black rock in Hawaii,

as he walked around it one day, he saw a plaque incribed with a story, and told me about it, I have never heard about this before.

The Barque  “Beta”sailing from Norway  1880 to Hawaii with 327 adults and 69 kids to take jobs as plantation workers, mostly Norwegians. They arrived on February 18th. 1881, and two months later the Barque “Musca” arrived with 200 more. None ever came back to Norway

“We just happened to be on the point on February 18, 2008 – 127 years after the arrival of the Scandinavians. The winter months offer a great opportunity to observe humpback whales frolicking in the waters off Maui, and McGregor Point is a great place to relax and watch the show. I’ve never seen so many whales breaching and spouting as I did during a few days on Maui “

Info on the ships.  Passenger list on the “Musca” and the “Beta” more archive  info

Picture of the emigrant ship Beta

Picture of “Beta” at Christmas eve just past “Maqeland” 

Barque “Beta”, mastered by Captain C. Rist-Christensen from Norway to Hawaii 1880 Passengerlist “Beta”   and “Musca” list thanks to:

You can find them transcribed online at Digitalarkivet:
Beta to Maalaea Bay, Hawaii and Musca to Honolulu, Hawaii

The trip took 4 months, this is before The Panama Canal, therefore they had to go around Cape Horn, South America, 9 children died and one man had to sit i a cage on deck, he went crazy. Later, 57 was jailed for striking, objecting to the misuse.

“Skandinaver som slaver på Hawaii”

Upon arrival they got a paper label attached to their chest. Married and single men was driven to the plantations in ox driven carts. Single women taken to Honululo and employed as maids. All had signed contracts to work for 3 years, at less money than the Hawaiians, and the contracts could be bought and sold, in reality: Slavery !

This is quite a story.   About 9.000 Hawaiians have Norwegian roots, her by Zip code.

“En folketelling i 2000 viste at over 9.000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har norske røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som plantasjeeiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L’Orange fra Halden[1] Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 til Drammen for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i Drammens Tidende fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og trelasthandel, med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse. [2]

27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken “Beta” var det 327 voksne og 69 barn. [3] De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale Østlandet, men det var også folk fra Sverige og Danmark[4] De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med salmerog tårer i Bragernes bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.

Julaften 1880 rundet “Beta” Kapp Horn.  Dagen blev feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet af reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang var Panama-kanalen ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som til New York, og medførte i tillegg to kryssninger av ekvator[5]

18.februar 1881 ankret “Beta” opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet “Musca” med ytterligere 200 emigranter. [6] Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Derefter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte på møller og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altså slaver.

Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til fødselen. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med streik og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel[7]

Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte sig etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyr akamei “oppvakt, intelligent” på hawaiiansk. [8]

Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred – Alapai, Arthur – Aka, Ernst – Eleneki, Erik – Elika, Thomas – Koma, Markus -Maleko, Normann – Nomana, Robert – Lopaka, Elisabeth – Elikapeka, Hilde – Hileka, Ingrid – Inakika, Josefine – Lokapine, Olga – Oleka, Marie – Malia. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen [9] – det siste etter sin norske bestefar. [10] “

“This monument commemorates
the arrival of the Norwegian
barque Beta which dropped
anchor near this spot on
February 18, 1881, and of her
sister ship Musca, which
arrived in Honolulu
May 13, 1881. They brought
more than six hundred
Norwegians, Swedes and
Danes to work in the sugar
cane fields and mills of the
Hawaiian Kingdom – the first
and only mass migration
of Scandinavians to
these islands for their
contribution to the life
of the island, as well as
those of their countrymen
who proceeded or followed,
our mahalo and aloha.”

The Scandinavian Centennial Commission, February 14, 1981,
the centennial date.

This monument was restored in the year 2006, in celebration of the 125th anniversary of the Scandinavians’ arrival in Hawaii.”

These stories are compiled in a book: “ALOHA FRA GLEMTE NORDMENN PA HAWAII” by Torbjørn Griepsland; Emigrantforlagat, 
The bark “Beta”
The Norwegian bark “Beta”, 846 tons, sailed from Drammen for Hawaii, October 27, 1880. Its master was Captain C. Rist-Christensen, and it carried 327 adults, including 49 married people and 69 children aged 12 and under 6.
A description of the journey of the “Beta”, and what the Norwegians experienced on their arrival, is discussed below. Christmas Eve, Just past the Strait of Magellan. Submitted to http://www.norwayheritage.com by Walter Rist-Christensen, descendant of Captain C. Rist-Christensen.

The bark “Musca”.
The German barque, “Musca”, 700 tons, sailed from Drammen for Hawaii, November 23, 1880. Its master was Captain D.W. Oltman, and it carried 237 passengers, including 29 married and 57 children, 12, under 7.
Arriving in Honolulu on the island of Oahu, most of the workers were assigned to a variety of plantations. The ship’s passenger list is available at http://digitalarkivet.no. At the time of this writing, the full URL to the first web page of the passenger list was at http://digitalarkivet.no/cgiwin/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880mu&metanr=3228.
A description of the journey of the “Musca” and how that voyage varied from that of the Beta, is discussed below.

 a barque rigged ship

The Norwegians had signed a four-year contract as plantation workers. This experiment by having the Norwegians employed as plantation workers was not successful enterprise. The plantation owners soon found out they could not whip the Norwegians as they had previously done with the Asians. Soon, strikes flourished and the jails were filled up with Norwegians. The Norwegian emigration to Hawaii was a failure, as soon as their four-years contract expired the majority of the Norwegians left for the US mainland to places like California, Minnesota and the Dakotas; there were only then a small number of Norwegians who remained in Hawaii. ---------------------------------------------------------------------------- Although the emigration to Hawaii was a failure, the Norwegians who stayed left a lasting legacy. I have, in my 20 yrs living in Hawaii, met a number of Chinese, Japanese and Polynesians who are immensely proud they have parts of Norwegian ancestry (my own children are partly Japanese/Norwegians). Regards, Haakon Bjerke (living in Honolulu, Hawaii)

None of this is mentioned in Wikipedia of Hawaii,

probably not proud of this part of their history.

This entry was posted in Correspondence, Education, Misc, Work and tagged , , , . Bookmark the permalink.